BLFT XXXX-XXXX 2000-7493 Barnelitterært forskningstidsskrift/Nordic Journal of ChildLit Aesthetics Vol. 2, No. 00, October 2011, pp. 1–5 sici xxx PUBMED Abbreviation Tone Birkeland Tone Birkeland er førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen

Barnelitterært forskningstidsskrift/Nordic Journal of ChildLit Aesthetics Anmeldelse av Vilborg Stubseid Hovet: Den illustrerte boka. Historia om norsk bokillustrasjon T. Birkeland@Norsk bokillustrasjons historie? Hovet: Den illustrerte boka. Historia om norsk bokillustrasjon, Unipub 2011. Bokillustrasjon er ein viktig del av eit lands bokhistorie og grafiske tradisjon. Likevel har forskinga innanfor dette feltet vore eit forsømt område. Bibliografien Norsk Illustrasjonskunst 1850–1950 (1952), redigert av Arnt Bryde Sundseth og Alf C. Melhus, representerer eit verdifullt unnatak med sitt fyldige oversyn over illustrerte bøker, utgitt av Bokkunstforeningen. Dessutan finst det nokre studiar av einskilde teiknarar, t.d. Holger Kofoed og Einar Økland: Th. Kittelsen-kjente og ukjente sider ved kunstneren (1993), Einar Økland: Damsleth – han tegnet for Norge (2008), Leif Østby: ”Asbjørnsen og Moes eventyr i billedkunsten”, i Det var en gang: eventyr og sagn (1992). Norske bokomslag er det skrive to bøker om: Tor Bjerkmann og Peter Haars: Bokas ansikt. Norske bokomslag i 100 år (2000) og Einar Økland: Norske bokomslag 1880–1996 (1996). Den siste inneheld ei fyldig litteraturliste med referansar til stader – opplagte og meir avsides-der ein kan finne opplysningar om norsk teikne- og illustrasjonskunst. Om illustrasjonar i bøker for barn finst det fleire studiar 1. Når den samla produksjonen om norsk bokkunst likevel er så beskjeden, har det samanheng med at illustrasjonskunsten som bunden kunstart aldri har hatt same status som den frie bildekunsten. Det einskilde kunstverket har hatt større prestisje enn det masseproduserte, og i motsetning til bildekunsten, blir illustrasjonskunsten bare sjeldan sett inn i ein kunst- eller kulturhistorisk samanheng. Desto større er forventningane når det kjem ei bok som har denne historia som sitt hovudprosjekt. Den illustrerte boka. Historia om norsk bokillustrasjon er skriven av Vilborg Stubseid Hovet. Boka er på 361 sider, hentar fram over 300 litterære verk, er illustrert med heile 305 bokoppslag og omtalar 200 bildekunstnarar. Noteapparat, bilde- og verkliste, person- og sakregister gjer boka til eit viktig referanseverk. I bokverda er ei slik utgjeving ei storhending, og ho blei då også lansert som ei av ”Årets vakreste bøker” ved Nasjonalbibliotekets utstilling Illustrasjonar i norsk skjønnlitteratur våren 2011. Denne meldaren, som sjølv kjenner norsk illustrasjonskunst gjennom arbeid med norske bildebøker for barn, har fått oppdraget sitt frå Barnelitterært Forskningstidskrift (BLFT). Det inneber at eg kjenner meg forplikta til også å sjå korleis illustrasjonar i bøker for barn er ivaretatt i verket.

Frithjof Sælen: Snorre Sel, John Griegs forlag 1941, Omnipax 2005.

Vilborg S. Hovet har solid fagleg bakgrunn for sitt omfattande opplysningsarbeid. I 2006 disputerte ho med avhandlinga Når ord blir bilete og bilete tekst, som skal vere den første norske doktorgraden om illustrerte bøker 2. Arbeidet med avhandlinga har truleg vore ein sterk pådrivar til å løfte fram andre bøker og peike på større samanhengar. I Den illustrerte boka set ho bokhistoria inn i ein kontekst der den tekniske utviklinga innanfor trykking og reproduksjon av bilde får ein sentral plass. Boka gjer utførleg greie for ulike teknikkar som teikning, radering, etsing, litografi og tresnitt, og syner korleis grafisk verktøy genererer nye uttrykksformer. Digitale uttrykk, som i seinare år har prega mykje bokillustrasjon, er med få unnatak fråverande. Hovet har vald ein kronologisk ordensmåte. I fjorten kapittel skriv ho fram ei 800 år gammal visuell bokhistorie, frå preikensamlinga Gamalnorsk homiliebok og det didaktiske verket Konungs Skuggsjà på 1200-talet fram til våre dagars illustrerte Bokklubb-utgjevingar og kunstbøker av Kurt Johannessen, Gerhard Stoltz, Fam Ekman og Lars Elling. Framstillinga er konsentrert om bøker produserte i Norge. Det gjer det ”synleg kor nær den norske overklassen var europeisk bokkultur på 1200-talet, og kor langt ute i periferien landet vårt låg i over 500 etterfølgjande år”, skriv Hovet i føreordet (s.7). Boka dokumenterer det med fleire eksempel frå religiøs, juridisk og topografisk litteratur. Først på Wergelands tid kan ein tale om ein norsk litteratur og norske bøker, seier Hovet, og først etter 1900 blei den norske produksjonen viktigare enn den danske. Ho syner korleis behovet for illustrasjon skaper interesse for nye reproduksjonsmetodar, og gir konkrete eksempel frå bokhistoria. Mellom anna fortel ho om boktrykkjaren Georg Prahl, som etter å ha vore i Tyskland og lært seg å trykke med stein, etablerte litografisk verkstad i Bergen og produserer ein serie på fem hefte som han kalla Norske National Dragter (1827–1832). Dette var handkolorerte litografi framstilt av norske kunstnarar, og hefta blei populære suvenirar for turistane som på denne tida begynte å kome til Vestlandet. Slike samanhengar gir interessant tilfang til illustrasjonshistoria, og dei representerer også opningar ut mot eit større og breiare nedslagsfelt for norsk illustrasjonskunst enn det som blir analysert og kommentert innanfor dei stramme rammene Hovet sjølv har pålagt seg. Hovet skal ha honnør for å ha gitt seg i kast med eit forsømt felt og for å ha så mange interessante inngangar til feltet. Eg gler meg ikkje minst over sidevegane og utkantane i framstillinga. Som når ho skriv om Johannes Flintoes illustrasjonar til reiseskildringar i den norske fjellheimen tidleg på 1800-talet, om Wergeland som visstnok utan lov nytta ei teikning av erkefienden Welhaven som tittelblad til førsteutgåva av Skabelsen, Mennesket og Messias (1829), om Arbeidermagasinet som i 1930-åra blei ein samlingsstad for unge talent innan både tekst og teikning, og om vitse- og humorbøkene der avisteiknarane fekk sleppe til. Lesaren får ikkje bare realkunnskap om titlar og kunstnarar ordna i tid. Koblingar til boktrykkarar, forlag, politiske tilhøve, tidlegare tradisjon eller utanlandsk kunst gjer Hovet si framstilling til verdifull kulturhistorie.

Rasmus Lie: Lita grøn grasbok, ill. Tonje Strom Aas, Det Norske Samlaget 1973.

Den illustrerte boka presenterer store og viktige bitar til det som utgjer historia om norsk bokillustrasjon. Likevel kjem ein ikkje forbi at tittelen er sterkt misvisande. For å kalle boka historia om norsk bokillustrasjon er å ta munnen for full. Det blir synleg alt i føreordet der Hovet sjølv avgrensar framstillinga til det ho kallar ”norsk kunstnarleg illustrert skjønnlitteratur for vaksne”. Avgrensinga er markant. Med si presisering utelet ho betydelege nedslagsfelt for norsk bokillustrasjon. Avgrensinga mot det som ikkje blir rekna som kunstnarlege illustrasjonar er alvorleg i ei framstilling som i tittelen gir inntrykk av å vere heildekkande. I praksis vil det seie at ein marginaliserer det store tilfanget av kunstrelevante illustrasjonar som finst innanfor den delen av bokmarknaden som baserer seg på masseproduksjon. Dette fråveret gjeld framstillinga som heilskap, men mest synleg blir det sjølvsagt i det tidsrommet som ligg oss nærast i tid. Det er ein periode mange meiner representerer ein gullalderer for profesjonelle illustratørar, som oftast arbeider på oppdrag, og både illustrerer magasin, seriebøker, faglitteratur, reklame, teikneseriar og skjønnlitterære bøker. Illustrerte bøker spenner vidt og omfattar i prinsippet både bøker som bare har eitt bilde på omslaget og gjennomillustrerte bøker. Den første kategorien er godt dokumentert i Norske bokomslag 1880–1980 av Einar Økland og i Bokens ansikt. Norske bokomslag i 100 år av Tor Bjerkmann og Peter Haars. ”Ein vaksenbokforfattar i dagens Norge har sjeldan meir enn ein illustrasjon å sjå fram til-den som forlaget utstyrer boka hans med”, seier Økland.3 Ved sida av å karakterisere boka, er omslagets overordna mål å lage reklame for boka, men dette iaugefallande og kommersielle aspektet ved bokillustrasjon er ikkje tematisert i Hovet si bok. Like alvorleg er det at illustrasjonskunst knytt til barnelitteraturen ikkje er med, heller ikkje som bokhistorisk kontekst i omtalane av dei mange kunstnarane som driv vekselbruk mellom å teikne for barn og vaksne. Bildebøker og gjennomillustrerte barnebøker er i Norsk barnelitteraturhistorie omtalt som ”eit reservat for norsk illustrasjonskunst”, ja, det er stort sett der norsk illustrasjonskunst har fått utfalde seg, hevdar Økland.4 Og det er også her svært mange av dei kunstnarane som er nemnde i Hovet si bok har lagt ned sin største-og kanskje mest betydelege-arbeidsinnsats. Reidar Johan Berle har t.d. illustrert meir enn førti barnebøker, og fått fleire prisar for sine bildebøker. Sentrale bidrag til illustrasjonskunstens tidlege historie frå t.d. Eivind Nielsen, Thorolf Holmboe, Andreas Bloch, Teddy Røwde, Louis Moe og Reidar Aulie er heller ikkje med, truleg fordi dei er laga for barn. No kan ein unnskylde Hovet med at ho i føreordet er så tydeleg på si avgrensing til bøker for vaksne. Men det er likevel påfallande at ho ikkje nemner at barnelitteraturen skil seg frå vaksenlitteraturen ved å vere illustrert allereie i førsteutgåva, og at forfattar og illustratør såleis begge representerer samtida boka er utgitt i, medan den illustrerte boka for vaksne ofte må vente til ho har oppnådd klassikarstatus – og altså ein viss alder – før forlaga løftar boka fram på nytt og då med illustrasjonar. Denne markante forskjellen burde vore drøfta, sjølv om Hovet kan ha hatt rimelege grunnar for ikkje å ta med barnelitteraturen. Usynleggjeringa blir iaugefallande fordi ho ikkje er konsekvent i si utelating. Eitt eksempel er eventyrillustrasjonane, som har fått ein sentral plass i framstillinga. Dei fleste vil vere kjend med at eventyra, då dei blei samla inn, skrivne ned og publiserte på midten av 1800-talet, ikkje var spesielt tilrettelagde for eit barnleg publikum. Ei barnleg adresse fekk eventyra først ved hundreårsskiftet då illustrasjonane kom inn i samlingane. Det undrar meg at framstillinga underkommuniserer denne doble adressa, og at Sonja Hagemanns fyldige framstilling av eventyrillustrasjonane i De tegnet for barna (1986) ikkje er med i litteraturreferansane. I tillegg til eventyra har bare to barnebøker fått plass i oversynsverket til Hovet. Begge kan seiast å ha fått ein kult-status. Den eine er Snorre Sel av Frithjof Sælen frå 1941, ei allegorisk forteljing som kommuniserte med det okkuperte Norge under barnebokas kamuflasje. Hovet forklarer unnataket med at boka også er for vaksne. Det kan seiast om svært mange bildebokutgjevingar. Lita grøn grasbok (1972) med samfunnskritiske og poetiske tekstar for barn av Rasmus Lie (psevdonym for Hans Sande) og illustrasjonar av Tonje Strøm Aas vekte også interesse blant vaksne, kanskje først og fremst fordi innhaldet provoserte. Hovet har plassert boka under kapitteloverskrifta ”Engasjert kunst”, og kanskje er det symptomatisk at denne vesle barneboka må representere det samfunnskritiske perspektivet ein kan sakne i ”kunstnarleg illustrerte bøker for vaksne” på 1970-talet. Det er ikkje til å stikke under stol at i samspelet mellom tekst og bilde har barnebøkene gått mykje lenger i å utfordre etablerte konvensjonar enn vaksenbøkene. Ikkje minst gjeld det bildeboka, ein sjanger der norske illustratørar vekkjer interesse langt utanfor Norges grenser. Kanskje har det samanheng med at bildeboka for barn har ei statleg støtteordning i ryggen som gjer forlaga meir risikovillige? Når Hovet ikkje nemner at hovudtyngda i arbeida til mange av dei omtalte kunstnarane er utgitt for barn, er ho – truleg utan å ville det – med på å skape eit inntrykk av at illustrasjonskunst laga for vaksne er viktigare og kvalitativt meir verdifull enn illustrasjonar med barn som primære målgruppe. Denne manglande balansen reknar eg med tvingar fram eit band to av Den illustrerte boka. Det er det truleg mange som gler seg til. Sjølv om dei av oss som interesserer seg for barnelitteratur saknar dette perspektivet i Hovet si framstilling, står det likevel fast at ho har gitt eit viktig og verdifullt tilskot til kunnskapen om norsk bokillustrasjon. Den kronologiske framstillinga ordnar stoffet i fjorten kapittel som gir rom for tematiske stoppestader. Gjennom kapitteloverskriftene markerer Hovet kva som styrer blikket hos skrivaren. Når perioden 1845–1885 får overskrifta ”Den illustrerte boka og det nasjonale prosjektet”, er det bokillustrasjon som uttrykk for nasjonsbygging som er tematisert. Her finn lesaren grundig dokumentasjon av det Einar Økland har omtalt som ”skippertaka” i norsk illustrasjonshistorie, med dugnadsillustreringa av folkeeventyra og Snorre som dei største løfta.5 Hovet får fram korleis Kittelsen, Werenskiold og Munthe kvar på sin måte fekk innverknad på kva som seinare skulle opplevast som ”det norske” både innanfor og utanfor bokkunsten: Werenskiold med sin treffande karakteriseringskunst, Kittelsen med si evne til å overdrive og karikere, og Munthe, som med sine dekorative og ornamentale illustrasjonar knytte seg til mellomalderkunsten slik vi finn han i handskrivne bøker, i bildevev og stavkyrkjeutsmykking. Det realistisk forteljande og det ornamentale er to uttrykksformer som begge har sett tydelege spor i norsk illustrasjon. I bokkunst for barn møtest dei rundt overgangen til 1900-talet som ein måte å programfeste det norske på. Sjølv om dette ikkje er eksplisitt formulert i Hovet si framstilling, kjem det fram i eksempelmaterialet, m.a. i den fine omtalen av Thorolf Holmboe sine illustrasjonar til Aschehougs nyutgiving av Nordlands trompet av Peter Dass i 1892. Hovet syner korleis illustratøren ved hjelp av rammer, friser og margillustrasjonar deler oppslaget inn i ulike bildesekvensar, slik vi gjerne finn det i jugendpåverka visuell kunst. Det ornamentale blei seinare vidareført av andre bokkunstnarar. Ein av dei er Frøydis Haavardsholm, m.a. kjent for illustrasjonane til dei liturgiske bøkene for Den norske kyrkja på 1920-talet. Ein annan stad der det forteljande og det ornamentale møtest, er i illustrerte blad. I denne samanhengen skriv Hovet om damebladet Urd (1897–1958), det nynorske familiebladet For bygd og by (1912–1933) og Forfatterforeningens julehefte Julehelg (1912–1957). Dei visuelle konvensjonane hadde slitestyrke og fann altså vegen inn i svært ulike sjangrar. Den illustrerte boka får tydeleg fram korleis illustrasjonskunsten utviklar seg gjennom påverknad frå sterke og trendsettjande miljø. Statens kunstakademi er ofte nemnd, det same er Tegneskolen og Kunst- og handverksskolen. Desse utdanningsinstitusjonane var ikkje bare lærestader, dei var verkstader og møtestader for unge kunstnarar. Med markante lærarprofilar, m.a. John Nordhagen, Carsten Lien, Oluf Wold Torne, Axel Revold, Ørnulf Ranheimsæter, Ludvig Eikaas og Peter Haars, får desse stadene ei sentral rolle når det blir peikt på faglege tilknytningspunkt og formmessig nyorientering. Dette kjem tydeleg til uttrykk i omtalen av tresnittskolen. Nemninga refererer ikkje til nokon undervisningsinstitusjon, men til eit felles preg som mykje av kunsten fekk i 1950-åra. Thorbjørn Egner, Chrix Dahl og Ørnulf Ranheimsæter er sentrale namn, og fleire verk av desse er utførleg omtalt i boka. Hans Gerhard Sørensen og Reidar Johan Berle er seinare skot på stammen. Hovet gjer merksam på Berles bakgrunn som typograf, og undestrekar samspelet mellom skriftbilde og illustrasjon som ein viktig kvalitet ved mykje bokkunst. Dette blikket for betydninga av grafisk skolering er tydeleg også i framstillinga av Den norske Bokklubben og kva denne institusjonen har hatt å seie for kunstnarleg illustrerte bøker for vaksne. Omstillinga til offset innanfor trykkeribransjen midt på 1970-talet gav gode resultat, det galdt både bilde i svart/kvitt og i firfargetrykk. Likevel er Den norske Bokklubben mest aleine om å gi ut illustrerte skjønnlitterære vaksenbøker. Det er først og fremst klassikarane som blir illustrerte, norske og omsette, men som Hovet understrekar er illustrasjonane nye, og illustrasjonsoppgåvene var det norske kunstnarar og illustratørar som fekk. Dette er konkretisert gjennom eit breitt spekter av titlar, kunstnarar og grafiske teknikkar: Trond Botnens etsingar til novellesamlinga Vindane av Tarjei Vesaas, Håkon Gullvågs illustrasjonar i olje på papp til Pan av Knut Hamsun, Finn Graffs penneteikningar til Jens Bjørneboes Jonas og Therese Nortvedts monotypiar til Amalie Skrams Mennesker for å nemne nokre. Illustrerte førsteutgåver av skjønnlitterære bøker for vaksne er derimot eit sjeldsynt fenomen. I dag må bildebøker som kanskje først og fremst har vaksne lesarar i tankane utgi seg som barnebøker for å få produksjonstøtte til illustrasjonane. Det inneber at desse bøkene ofte kjem i klemme og hamnar i ingenmannsland; vaksne lesarar oppdagar dei ikkje, og kritikarane stiller spørsmål ved om dette kan vere for barn. Hovet har med boka si synt fram kva illustrasjonar kan gjere for ein tekst. Det er å håpe at boka hennar kan bidra til å opne vegen for illustrasjonar også i nye skjønnlitterære bøker for vaksne. 1. Birkeland, Tone og Frøydis Storaas: Den norske biletboka Cappelen Akademisk (1993). Goga, Nina og Ingeborg Mjør (red.): Møte mellom ord og bilde. Cappelen Akademisk (2001). Hagemann, Sonja: De tegnet for barna Tiden forlag (1986). Kleiva, Bente Bing og Per Olav Kaldestad: Å si det i farger og strek - 13 norske illustratører fra nyere tid Biblioteksentralen, (2004). Samuelsen, Arne: Billedboken–en glede og utfordring også for voksne Pedagogisk Forum, Pedagogisk Forum, (1995). Økland, Einar: ”Inn i mannntallet–eller utanfor. Harald Damsleth (1906–71)”. I Kaldestad og Vold (red.): Årboka Litteratur for barn og unge Samlaget, (2009). 2. I avhandlinga syner Hovet korleis bokkunstnaren Frøydis Haavardsholm (1896–1984) utviklar eit visuelt språk som har fleire trekk felles med verbalspråket enn det vi til vanleg ventar å finne i bilde. 3. Einar Økland: ”Glanstid for glansa bøker”, I Ergo 4/1987, s. 184 4. Op. cit. Artikkelen er også trykt i Øklands essaysamling Måne over Valestrand. Oslo: Samlaget (1989) 5. Op.cit. s. 186 Bjerkmann, Tor og Peter Haars: Bokas ansikt. Norske bokomslag i 100 år. Oslo : Forlaget Press, 2002 . Kofoed, Holger og Einar Økland: Th. Kittelsen- kjente og ukjente sider ved kunstneren. Oslo : J.M. Stenersen, 1993 . Sundseth, Arnt Bryde og Alf Melhus: Norsk illustrasjonskunst 1850-1950. Bibliografi. Oslo : Foreningen for norsk bokkunst, 1952 . Økland, Einar: Damsleth - han tegnet for Norge. Bergen : Vigmostad & Bjørke, 2008 . Økland, Einar: Norske bokomslag 1880 - 1996. Oslo : Samlaget, 1996 . Østby, Leif : Asbjørnsen og Moes eventyr i billedkunsten. Det var en gang: Eventyr og sagn Oslo: Grøndahl , 1982 .