Bildeboka i et kunstvitenskapelig perspektiv
Anmeldelse av Annika Gunnarsson: synligt/osynligt. Receptionen av det visuella i bilderböckerna om Alfons Åberg

Anne Skaret
Bildeboka i et kunstvitenskapelig perspektiv

Bildeboka i et kunstvitenskapelig perspektiv

Anmeldelse av Annika Gunnarsson: synligt/osynligt. Receptionen av det visuella i bilderböckerna om Alfons Åberg

Anne Skaret

Anne Skaret, ph.d., er førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark.

Published: 14 February 2013

©2013 A. Skaret. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-Noncommercial 3.0 Unported License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/), permitting all non-commercial use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.

Citation: Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, Vol. 4, 2013 http://dx.doi.org/10.3402/blft.v4i0.20514

 

Annika Gunnarssons avhandling synligt/osynligt. Receptionen av det visuella i bilderböckerna om Alfons Åberg (2012) er den første om den svenske bildebokkunstneren Gunilla Bergströms bildebokserie om Alfons Åberg. Tidspunktet for utgivelsen av avhandlingen kunne ikke ha vært bedre med tanke på at Alfons Åberg-serien feiret førtiårsjubileum i 2012. Fra og med utgivelsen av God natt Alfons Åberg i 1972 har det kommet hele 25 bøker, den siste utgitt så sent som høsten 2012. Gunnarssons avhandling inngår slik i en rekke begivenheter som feirer en jubilant som tross sine førti år på bokmarkedet er like ung. Men studien er også betimelig av andre grunner: Selv om Bergströms bildebøker om Alfons Åberg er oversatt til hele tretti språk og har engasjert boklesere i ulike aldre i fire tiår, er de i beskjeden grad blitt omtalt i akademisk sammenheng. Slik bidrar Gunnarsson til å løfte fram et til nå lite utforsket studieobjekt. Dette gjør hun også på en måte som utfordrer en bildebokforskning som i senere tid har vært dominert av litteraturvitenskapelige tilnærminger. Med bakgrunn fra kunstvitenskap velger Gunnarsson å sette sitt analytiske hovedfokus på bildene i Alfons Åberg-bøkene, og bildenes evne til å fortelle.

Fig 1
Gunnarsson: synligt/osynligt. Receptionen av det visuella i bilderböckerna om Alfons Åberg, Makadam 2012.

Avhandlingen har et innledningskapittel (19 s) hvor Gunnarsson gjør rede for sitt prosjekt. Deretter følger tre deler, der den første delen (50 s) undersøker resepsjonshistorisk materiale som finnes i tilknytning til Alfons Åberg-bøkene. Del to (195 s) inneholder analyser av det visuelle uttrykket i Alfons Åberg-bøkene organisert under fire hovedtema, samt analyser av transmedieringer av bøkene til animasjonsfilmer. Den tredje delen (40 s) sammenstiller resultatene og oppsummerer funn fra de to første delene. Gjennomgående inneholder avhandlingen en rekke fargeillustrasjoner fra ulike Alfons Åberg-bøker.

Bildebøker er blitt utforsket med en rekke ulike tilnærminger, men de siste par tiårene har vi sett en økning i litteraturforskere som har hatt til hensikt å teoretisere omkring bildebokas særlige måte å kommunisere på. Samspillet mellom bilder og tekst har tiltrukket seg mye oppmerksomhet, og i skandinavisk sammenheng har Kristin Hallbergs introduksjon av begrepet 'ikonotekst’ i artikkelen ”Litteraturvetenskapen och bilderboksforskningen” fra 1982 hatt stor betydning for bildebokforskningen. Ikonotekstbegrepet betoner at det er i interaksjonen mellom to semiotiske system, tekst og bilder, at bildebokas egentlige tekst oppstår. Gunnarsson bryter imidlertid med en ikonotekstorientert tilnærming til bildebøkene om Alfons Åberg da hun finner at denne tilnærmingen prioriterer tekst framfor bilde. I stedet vil hun samle bildebokas bilde og tekst under termen 'berättelse’.

I innledningskapitlet gjør Gunnarsson rede for prosjektets overordnede mål og problemstilling, kildemateriale, teorigrunnlag, metodiske overveielser og avhandlingens organisering. Målet med studien er å analysere Alfons Åberg-bøkenes visuelle uttrykk i et kunstvitenskapelig perspektiv, med et begrepsapparat primært hentet fra performativitetsteori og resepsjonsestetikk. Motivasjonen for studien finner Gunnarsson som nevnt i det hun mener er en litteratur- og skriftdominert tilnærming i forskning på tekst-bilde-relasjoner generelt og bildebøker spesielt. Hun refererer til en rekke ulike teoretikere som Barthes, Ranciere, Bolter og Grusin, Mitchell og Kress og van Leeuwen, og hevder å se en tendens hos disse til at verbalteksten får forrang for bildet. Slik bereder hun grunnen for sitt prosjekt, som er å vise betydningen av det visuelle uttrykket i Åberg-bøkene, og derigjennom få fram hvilken funksjon og verdi et kunstvitenskapelig perspektiv på bildebøkenes visuelle estetikk kan ha. Hun gjør det klart at det visuelle både innbefatter bilder og verbaltekst i Alfons Åberg-bøkene, der de to modalitetene er samlet i det performative begrepet 'berättelse’. Det teoretiske rammeverket for analysene er fundert på Margaretha Rossholm Lagerlöfs teori om estetikk og interpretasjon, som er utviklet fra Wolfgang Kemps kunstteori, og som Gunnarsson presenterer som en utlegging av hvordan kunstverkets særlige måte å være på er å finne i foreningen mellom kunstverket og betrakteren. Performativitetsperspektivet som ligger i Lagerlöfs og Kemps teorier, finner Gunnarsson nødvendig å underbygge med performativitetsteori delvis formulert av Jonathan Culler, som i sin tur bygger på J.L. Austins talehandlingsteori. Denne ytrings- og verkorienterte performativitetsteorien supplerer så Gunnarsson med resepsjonsteoretiske perspektiver fra Wolfgang Iser og Louise M. Rosenblatt, som på ulike måter knytter performativitet til den interpretative handling. Gunnarsson vil studere Alfons Åberg både som barnekulturelt og estetisk fenomen. Én tilnærming består i å undersøke resepsjonshistorisk materiale som finnes i tilknytning til Alfons Åberg-bøkene, så som anmeldelser og kritikk. Slik har hun til hensikt å vise at det først og fremst er bøkenes litterære innhold som er blitt diskutert ut ifra en tekstbasert forståelse, mens bildene i liten grad er blitt tatt på alvor. Dette utgjør så grunnlaget for hennes hovedtilnærming, som innebærer å analysere bøkenes visuelle uttrykk.

Materialet som inngår i studien, er bredt og går på tvers av sjangrer og medier. Det innbefatter de 24 trykte bildebøkene om Alfons Åberg utgitt mellom 1972 og 2010, med ni øvrige enkeltbøker som referansemateriale. Til dette tilkommer 16 Alfons Åberg-tegnefilmer, Bergströms private arkivmateriale, samt et stort antall anmeldelser og kritikker av Alfons Åberg-bøkene. Til sammen utgjør dette et stort og vidt materiale som betraktes gjennom en optikk basert på begrepsparet synlig/usynlig, slik tittelen på avhandlingen også antyder.

Del 1 består av tre kapitler som ser nærmere på det resepsjonshistoriske materialet. I kapitlet ”Barnbok – bilderbok – konstart” inngår diskusjoner av begrepet bildebok og måten litteraturvitere har analysert bildebøker på, samt beskrivelser av hvordan bildebokmarkedet så ut da den første Alfons Åberg-boka entret scenen i 1972. Gjennom en okulær undersøkelse av nærmere to hundre bildebøker og granskning av anmeldelser av disse viser Gunnarsson hvordan bildebøkenes bilder i liten grad blir omtalt av anmelderne. For Alfons-bøkenes vedkommende dreier dette seg blant annet om at Bergströms særegne og nyskapende kollasjteknikk ikke er blitt kommentert i særlig grad.

Kapitlet ”Utgivning” ser nærmere på hva som skjer med bildene i Alfons Åberg-bøkene i forbindelse med ulike utgivelsesprosesser. Gunnarsson tar først for seg forholdet mellom Bergströms håndlagde bilder, innhentet fra Bergströms private arkivmateriale, og trykte bilder. Gjennom en komparativ analyse diskuterer Gunnarsson konsekvenser av forskjeller mellom de håndlagde bildene og de trykte bildene, så som tap av fargevariasjoner, tekstur og dybde. Undersøkelsen er original og gir innsikt i måten bildebokkunstneren arbeider med det visuelle uttrykket på. Deretter tar Gunnarsson for seg hvordan bilder og tekst i Alfons Åberg-bøkene er blitt behandlet i oversatte utgaver. Her viser hun fram en rekke interessante eksempler på hvordan bilder og tekst blir påvirket av sosiale, politiske og kulturelle faktorer. Til slutt trekker hun fram et eksempel på hvordan endringer også skjer innenfor en svensk kontekst i nye opplag. Gunnarssons hovedpoeng her er at bilder forteller, og at også små endringer i disse får konsekvenser ved at det ”[…] uppstår små förskjutningar som sammantaget påverkar helheten” (s. 60).

I det fjerde og siste kapitlet i del 1, ”Kritik och mottagande”, gjør Gunnarsson nærmere rede for hvordan Alfons Åberg-bøkene er blitt anmeldt og diskutert i presse og omtalt i forskning. Et funn er at mens bokserien er blitt hyppig diskutert i pressen, så er de i mindre grad omtalt i forskningen. Gunnarssons hypotese er at det nettopp er Alfons Åberg-bøkenes popularitet som synes å ha gitt bøkene vanskeligheter med å bli oppfattet som litterært verdifulle.

Del to, som utgjør den mest omfattende delen av avhandlingen, inneholder analyser av det visuelle uttrykket i Alfons Åberg-bøkene. Analysene er organisert i fire kapitler som representerer fire hovedtema Gunnarsson mener fortellingene om Alfons Åberg kan samles under. I tråd med det overordnete prosjektet blir disse temaene så undersøkt med utgangspunkt i den visuelle beretterposisjonen. Det første kapitlet, ”Känslodramatik”, undersøker hvordan temaer som konflikt, mobbing, skyld, ensomhet og identitetskrise blir visualisert. Bøker som blir analysert, er Alfons och odjuret, Är du feg, Alfons Åberg? og ”Där går TJUV-Alfons!”. Gjennom detaljerte analyser viser Gunnarsson fram det visuelle uttrykkets betydning for framstilling av temaene og finner at følelsesdramatikken i de aktuelle bøkene først og fremst visualiseres gjennom symboler og farger, men også gjennom valg av perspektiv og hva som avbildes respektive ikke avbildes.

Kapitlet ”Relationer” omhandler framstilling av ulike mellommenneskelige forhold. Med utgangspunkt i at Alfons både inntar rollen som sønn, barnebarn, fetter, venn og nevø, utforsker Gunnarsson en rekke relasjoner Alfons inngår i. Gjennom analyser av bøkene Alfons och Milla, Vem räddar Alfons Åberg og Listigt, Alfons Åberg! undersøkes henholdsvis vennskap mellom gutt og jente, vennskap generelt, og forholdet mellom det å være liten og stor. Relasjonen mellom Alfons og pappa Åberg blir belyst med flere bøker fra serien. Her framhever Gunnarsson hvordan bøkene legger vekt på å viske ut grensen mellom barn og forelder og forene dem som mennesker. Et overordnet funn er at bildenes komposisjoner er særlig betydningsfulle virkemidler i iscenesettelsen av relasjoner mellom karakterene.

Kapitlet ”Lek” handler om måten lek blir visualisert på. Gunnarsson hevder at lek er en grunnforutsetning i Alfons Åberg-serien, og i analyser av det visuelle i God natt Alfons Åberg, Aja Baja, Alfons Åberg, Flyg! sa Alfons Åberg og Bara knyt, Alfons! viser hun hvordan betrakteren blir introdusert for en lekeverden. Dette skjer delvis gjennom at betrakteren kan se diverse leketøy i miljøet Alfons befinner seg i, men Gunnarsson viser at konvensjonelle leketøy sjelden utgjør lekens hovedfokus, snarere oppstår lek med utgangspunkt i hverdagsgjenstander og hverdagssysler. Når lek blir knyttet til hverdagen på denne måten, viskes grensene mellom drøm og virkelighet, lek og læring og fantasi og realitet ut. Slik blir leken også en måte for Alfons å erobre voksenverdenen på, samt en arena hvor Alfons og pappa Åberg kan møtes på like fot, skriver Gunnarsson.

I det fjerde analysekapitlet, ”Fantasi och abstraktioner”, retter Gunnarsson søkelyset mot hvordan Alfons Åberg-bøkene visualiserer det usynlige, og knytter direkte an til avhandlingens tittel synligt/osynligt. Hun tar for seg to typer usynlighetsuttrykk som hun mener bøkene inneholder. For det første gjelder det hvordan noe som ikke finnes, blir synliggjort i bøkene, slik som spøkelser, fantasivenner, monster og udyr. For det andre gjelder det bøkenes visualiseringer av abstrakte begreper, så som tid, varme, kulde og følelser. Gunnarsson understreker at fantasi og abstraksjoner er en grunnforutsetning for det visuelle i samtlige av bøkene, og i kapitlet ser hun nærmere på seks av dem: Raska på, Alfons Åberg, Alfons och hemliga Mållgan, Osynligt med Alfons, Vem spökar, Alfons Åberg?, Mera monster, Alfons!, Alfons med styrke-säcken og Hur långt når Alfons?. Gjennom analysene viser hun hvordan abstraksjoner blir gestaltet visuelt, med bruk av fargesetting og linjer som sentrale virkemidler.

Felles for de fire analysekapitlene er at de inneholder detaljerte og grundige undersøkelser av det visuelle uttrykket i Alfons Åberg-bøkene. Med sin kunstvitenskapelige bakgrunn demonstrerer Gunnarsson sin analytiske kompetanse og viser hvordan bildene bidrar til å iscenesette handlingen. Dette gjør hun ikke kun gjennom uttømmende analyser av enkeltbilder, men også ved å studere sammenhengen mellom oppslag, samt bokomslagene. Gunnarsson går blant annet inn på fargebruk og viser at farger både kan fungere symbolsk og være et resultat av et estetisk valg. Hun utforsker betydninger av overflater og materialer i kollasjene og hvordan bildene er komponert i forhold til parametre som forgrunn/bakgrunn, perspektiver, linjer og bildeutsnitt. Karakterenes kroppsspråk, miner og blikk blir nøye saumfart, samt måten karakterene er posisjonert i forhold til hverandre på. Bergströms bruk av detaljer i bildene får også mye oppmerksomhet. Analysene peker på verbalteksten som del av det visuelle uttrykket, og forholdet mellom bilder og tekst blir kommentert. Her finner Gunnarsson at bilder og tekst generelt fungerer som hverandres motpoler, og at dette skaper et verdifullt spenningsfelt i oppslagene. Det er en styrke ved analysene at Gunnarsson stadig viser til sammenhengen mellom bøkene i serien ved å peke på ulike intervisuelle referanser. Dette bidrar til å gi en dypere kunnskap om Alfons Åberg-serien som helhet.

Del to avsluttes med kapitlet ”Alfonsbok blir film”, som inneholder sammenlignende analyser av det visuelle uttrykket i bøkene Var är Bus-Alfons?, Lycklige Alfons Åberg, Vad sa pappa Åberg? og Kalas, Alfons Åberg! og de respektive tegnefilmene. Selv om bøkene og filmene på et overordnet nivå er samstemmige, finner Gunnarsson også forskjeller. Hun presiserer at dette delvis dreier seg om de mediespesifikke egenskapene til bok og film, men også om tolkningene som transmedieringen har innebåret. Analysene av bok og film er etter denne anmelderens syn interessante fordi de bidrar til å framheve og understreke den reduserte estetikken som karakteriserer Bergströms visuelle univers, og som Gunnarsson leser fram i de fire foregående analysekapitlene. Analysene bidrar også til å rette fokus mot bildebøker som medium, med særlige mediespesifikke egenskaper.

Avhandlingens tredje del sammenstiller resultatene fra de to første delene. Først følger kapitlet ”Fiktion och verklighet”, som inneholder en analyse av Alfons och soldatpappan. Analysen fungerer som en oppsummering av Alfons Åberg-bøkenes struktur, hvor Gunnarsson viser hvordan de fire kategoriene fra del to virker sammen i én og samme bok. I analysen drøfter hun også hvordan boka er blitt beskrevet resepsjonshistorisk. Ved å se boka i lys av serien som helhet gjennom de intervisuelle referansene får hun fram interessante nyanser i forholdet mellom bilder og verbaltekst som anmelderne ikke får tak i.

Kapitlet ”Det visuella i Alfonsböckerna” sammenfatter resultatene fra analysene i del to ved å trekke fram overordnete mønstre i bøkene. Sentralt her står Bergströms visuelle uttrykk som en redusert bildebokestetikk, som Gunnarsson hevder innebærer et høyt abstraksjonsnivå og et mangfold av tolkningsmuligheter. Videre oppsummerer hun også funnene i lys av de fire analysekategoriene fra del to, der hun trekker fram særlig betydningsbærende virkemidler innenfor de ulike kategoriene. Avslutningsvis følger en sammenfatning av hvordan verbalteksten utgjør en del av det visuelle uttrykket i fortellingene.

Det siste kapitlet, ”Synligt/Osynligt”, diskuterer studiens bidrag og hvordan begrepsparet synlig/usynlig virker på ulike plan i Alfons Åberg-bøkene, dels i fortellingene, og dels i beskrivelsene av dem. Til slutt følger fotnoter, oversikt over kilder og litteraturliste, vedlegg, bildeoversikt, Tack og navn- og tittelindeks.

Med avhandlingen synligt/osynligt bidrar Gunnarsson til bildebokforskningen på flere måter. Først og fremst skal hun ha honnør for å ha løftet fram Alfons Åberg-serien som studieobjekt. Gunnarssons tilnærminger, som innebærer undersøkelser av et omfattende og krevende materiale, bidrar til bred kunnskap om fenomenet Alfons Åberg. Det er gode grunner til å trekke fram analysene av det visuelle uttrykket i bøkene spesielt. Flere har påpekt at litteraturforskere ikke alltid er i stand til å yte bildebokas bilder full rettferdighet, for eksempel skriver Elina Druker i sin avhandling (2008) at en risiko ved en narratologisk tilnærming til bildebøker er at bildene kun blir lest som et fortellerteknisk element med fokus på innhold og med utgangspunkt i teksten, på bekostning av bildenes stil, ideologi og visuelle og kulturelle kontekst. Selv om Gunnarsson skriver at hennes analyser skal ses på som en beskrivelse av Alfons Åberg-bøkenes form og innhold, og at hun ikke har ambisjoner om å fastsette regler som skal gjelde for andre bildebøker, så kan hennes analyser inspirere bildebokforskere i måten bildene blir analysert og tolket på. At Gunnarsson tar for seg bildebøker fra et kunstvitenskapelig perspektiv, bidrar også til en fornyet anerkjennelse av bildebøker som en tverrestetisk og intermedial kunstform. Da Hallberg introduserte ikonotekstbegrepet, hevdet hun at bildeboka utgjorde et studieobjekt for det litteraturfaglige feltet og ikke kunstvitenskapen fordi ”[…] bilderböcker har text, är litteratur, används och recenseras i första hand som litteratur, inte som bildkonst” (1982: 163). Denne avhandlingen blåser liv i en debatt om hvilke akademiske fagfelt bildeboka skal utgjøre et studieobjekt for. Det at Alfons Åberg befinner seg i forskjellige medier, er også et argument for andre vitenskapelige tilnærminger.

En kritisk kommentar til avhandlingen knytter seg til det teoretiske grunnlaget for studien. Gunnarsson anlegger et perspektiv som kombinerer to ulike forståelser av det performative: kunstverket som performativt og fortolkeren som performativ. Her kan man stille spørsmålet om det hadde vært klargjørende med en diskusjon av hvordan disse to måtene å anskue performativitet på, forholder seg til hverandre. Redegjørelsen for teorigrunnlaget i kapittel 1 er kort, og teorien blir heller ikke eksplisitt diskutert i analysene i særlig grad.

Et annet spørsmål dreier seg om hvordan Gunnarsson gjennomfører prosjektet med å synliggjøre det som tidligere er blitt usynliggjort, altså bildene i Alfons Åberg-bøkene. Først gjelder dette at hun gjennomgående i avhandlingen beskriver en tenkt mottaker av bildebøker som en betrakter, som understreker møtet med det visuelle uttrykket, i stedet for en leser, som vektlegger møtet med verbalteksten. Betrakterbegrepet bidrar til å understreke perspektivskiftet Gunnarsson foretar, men det er ikke åpenbart at man løser et problem ved å snu tingene på hodet. Uten en begrepsdiskusjon er det fare for at dette skiftet i terminologi kan få en overflatisk konsekvens. I fortsettelsen av dette er det også relevant å kommentere måten bilder er sitert på i avhandlingen. Avhandlingen er rikelig illustrert med bilder fra de ulike Alfons Åberg-bøkene, som gir leseren tilgang til empirien som blir undersøkt. I bildesiteringen er imidlertid verbaltekst som ikke er integrert i bildene, konsekvent tatt ut (med ett unntak på s. 54, som viser et oppslag fra en arabisk oversettelse). En tenkt funksjon av dette grepet er kanskje at leseren av avhandlingen også skal gå inn i en betrakterrolle. Men når Gunnarsson skriver at hun vil se på verbalteksten som en del av det visuelle uttrykket, framstår valget med å ta denne ut i bildegjengivelsen som underlig. Her kan det stilles spørsmål ved om Gunnarsson til dels faller for eget grep, i den forstand at hun usynliggjør noe synlig.

Denne kritikken overskygger imidlertid ikke det overordnete inntrykket av at Gunnarssons avhandling representerer både en inspirasjon og en utfordring for oss som har forskningsinteressene våre knyttet til bildebøker.

LITTERATURLISTE

Druker, Elina: Modernismens bilder. Den moderna bilderboken i Norden. Doktoravhandling. Göteborg: Makadam, 2008.

Gunnarsson, Annika: synligt/osynligt. Receptionen av det visuella i bilderböckerna om Alfons Åberg. Göteborg: Makadam, 2012.

Hallberg, Kristin: ”Litteraturvetenskapen och bilderboksforskningen”. I: Tidskrift för litteraturvetenskap, 1982 (3/4), s. 163–168.

About The Author

Anne Skaret

Norway